Om overvekt og diabetes og sånt...

Jeg er overvektig og det har jeg vært mer eller mindre i nesten hele mitt voksne liv. Og så fikk jeg diabetes type 2 (gammelmannsdiabetes som det ble kalt før) for 11 år siden. Og selvfølgelig har jeg forsøkt omtrent 100 ganger å slanke meg.

Har jeg blitt sånn av å være lat? -Tjaa... Etter mye selvransakelse så kommer jeg frem til at det ikke finnes noen direkte fasit i min livsførsel som tilsier at jeg skulle bli slik.
Som ungdom var jeg aktiv innen fotball og volleyball. Jeg kan like godt innrømme at jeg ikke hadde suveren kondis og jeg likte heller ikke løping spesielt godt. Sikkert derfor jeg ikke fikk noen lysende fotballkarierre...
Som familie var vi ofte sammen i helgene og gikk mye i fjellet både vinter som sommer og jeg husker vi hadde et normalt kosthold til gjennomsnitts norsk familie å være. Det gikk på hjemmebaka grovbrød og hjemmelaga middag. Pommes frites, pizza og brus var lørdagskos. Samme gjaldt med snop. Og det var heller lite med data og tv-spill.
Etter at jeg flyttet for meg selv fløt selvfølgelig rutinene angående kosthold noe ut, men fremdeles var jeg mye i aktivitet.
Likevel begynte vekta å gå sakte men sikkert opp... Til å begynne med bekymret det meg lite selv om kommentarene fra kjæreste og venner satt løst. Men etter første svangerskap som var nokså turbulent og en barselstid som forløp langt fra normalen, så small kiloene for alvor på. Og der har de vært mer eller mindre siden.
Ja, aktivitetsnivået mitt gikk betraktelig ned og kostholdet ble dårligere. Det ble mer fastfood og mindre grovbrød en stund. Men nå er jeg glad i sunn mat og jeg er glad i fysisk aktivitet. Men det er ikke alltid at jeg har tid eller er i form til å trene så mye som jeg skulle ha ønsket. Det er selvfølgelig flere ting jeg kan bli flinkere til og det handler fortsatt om å forbrenne flere kalorier enn man putter i seg. Men jeg har kommet frem til at min overvekt skyldes delsvis arv, delvis sykdom og delvis latskap.
Derfor blir jeg ikke veldig provosert av sånne utspill fra Kari Jaquesson for hun har rett mht at folk må ut i aktivitet.
Men det som virkelig provoserer meg er dobbeltmoralen i samfunnet. De som skal styre dette landet forsøker å påvirke via ideologi og maner til dugnad for å bekjempe fedme. Og det er basert på forskning som viser så totalt forskjellige resultater. Ekspertene blir jo ikke enige om hva som er riktig strategi.
Folk flest er opptatt av helsen sin og vil gjerne leve sunt men det er slett ikke lett det når rådene spriker fra lavkarbohydrat-diett til fettredusert kost. Dette er to ytterkanter og derimellom er det så mange varianter.
Og så skal det bygges idrettsanlegg som skal komme enhver innbygger til gode, selv om det går på bekostning av andre, kanskje mer nødvendige goder.
Og så er det påvirkningen av reklame som vi blir kraftig eksponert for, der barna spesielt er sårbare.

Noen som har sett filmen Wall-E? Kanskje en vill fantasi, men tenk om fremtiden skulle se ut sånn?